Historie

ENFs historie

Einar Langlo, arkivar for ENF og Nygaards Bataljon, har skrevet en artikkel om ENFs historie. Første del av artikkelen, som omhandler tiden frem til 1982, er nå publisert til glede for våre lesere.

 

Innhold:

Før 1937
Etter stiftelsen
1950-årene
1960-årene
1970-årene
Mot korpsets 125-årsjubileum

Før 1937

I dag har alle buekorpsene gamlekarforeninger. Dette var imidlertid ingen selvfølge tidligere, og det gikk mange år fra buekorpsene ble stiftet til de første gamlekarforeningene oppsto. Det første korps som fikk gamlekarforening var Skutevikens i 1923, mens Eldre Nygaardsgutters Forening først ble stiftet i 1937.

Årsakene til dette kan være flere. Rent generelt kan man vel si at før man kom til at en organisering av gamlekarene var mulig og påkrevd, måtte korpsene ha nådd en viss alder og ikke minst – en klar gamlekarvirksomhet måtte ha utkrystallisert seg. I alle korps gikk det mange år før dette skjedde. Gamlekarer var ganske sikkert et ukjent begrep i alle korps ganske lenge. Buekorps var guttelek og ferdig med det.

I Nygaards var det nok Johan N. L. Blytt som var den første gamlekar slik vi i dag forstår begrepet. Det sto stor respekt av ham som sjef i årene 1882-1888, og som gamlekar ble han beundret og sett opp til. Han inntar en så sentral plass i Nygaards Bataljons historie, at det er berettiget å tale om en ”personifikasjon”, ble det sagt i minneord ved hans død i 1953.

Allerede som ung sjef tok han initiativ til å skaffe Nygaards Bataljon ny fane i 1883 – den første fane med Byvåpenet i, og som nybakt gamlekar skaffet han nok en gang Nygaards ny fane. Denne fanen ble avslørt 17. mai 1890 av Johan Blytt selv.

Først i 1901 møter vi gamlekarene som ”samlet enhet”, som det heter i referatene. 17. mai kl. 06.00 om morgenen er det faneavsløring på Møhlenpris Lekeplass. Johan Blytt holder nok en gang avsløringstalen, stifteren Wilhelm Frimann Meyer var også tilstede, og for første gang ble hans fanesang ”Der var sommer og sol, der var varme” sunget.

I årene etter 1901 trer gamlekarene mer frem. De feirer stiftelsesdager sammen med offiserene, og ved det første jubileum som feires – 50-årsjubileet i 1907 – deltar gamlekarene omtrent som vi kjenner det fra våre dager. Det var Rådet som tok initiativet til en ordentlig jubileumsfeiring, og den dannet i store trekk forbildet for alle senere jubileer. Gaven fra gamlekarene var en sjefssabel, og den ble båret av alle nygaardssjefer helt til 1968.

Årene etter 50-årsjubileet ble vanskelige år for Nygaards, ikke minst på grunn av speiderbevegelsens inntog. Men ved god hjelp fra interesserte gamlekarer, ikke minst 1. kompanisjef 1912 Leif Gran Kahrs, klarte man å ri stormen av, og ved 60-årsjubileet i 1917 var Nygaards gjenreist. I 1914 hadde Nygaards også deltatt i den første fellestur til daværende Kristiania. Ikke minst gamlekarene gjorde en stor innsats for å få denne i stand. Turen, hvor også Aalesunds Garde deltok, ble meget vellykket og gav utvilsomt mersmak.

60-årsjubileet i 1917 ble et fulltonende jubileum tross alle dystre spådommer. Denne gang var det gamlekarene som tok seg av jubileumsarrangementet etter anmodning fra Rådet, og slik har det vært ved alle senere jubileer. 1. kompanisjef 1897-98 K. S. Nordgreen ble jubileumskomiteens formann, og det skulle ikke bli siste gang. I løpet av 15 år feiret Nygaards tre store jubileer – det neste var 70-årsjubileet i 1927 og 5 år senere et storslått 75-årsjubileum i 1932 – og ved alle tre jubileer het jubileumskomiteens formann K. S. Nordgreen.

Ved 60-årsjubileet i 1917 fikk Nygaards en ny fane som gave fra gamlekarene – den første broderte silkefane. Den var en erstatning for den fanen som ble avslørt 17. mai 1915 – også en gave fra gamlekarene – men som brente i Bergensbrannen året etter. K. S. Nordgreen lovet at korpset skulle få ny fane ved 60-årsjubileet, og det var han som overrakte fanen. Offisielt var den en gave fra gamlekarene, men det var K. S. Nordgreen som hadde bekostet den.

Mellom 70- og 75-årsjubileene – i 1930 – reiste de tre lørdagskorps på en ny fellestur, denne gang til Oslo og Trondhjem, og også her sto gamlekarene bak.

15 år senere – ved 75-årsjubileet – fikk Nygaards atter en ny fane, og nok en gang var det

K. S. Nordgreen som overrakte og avslørte fanen som også denne gang var en gave fra gamlekarene.

Ved 70-årsjubileet i 1927 overrakte K. S. Nordgreen gamlekarenes gaver – 25 salongrifler, 5 sabler med bandolær, 2 trommer og 500 kroner i kontanter, og i tillegg til fanen 5 år senere fikk korpset 5 skyterifler, 10 eksersisrifler og en bankbok på kr. 1.000,-. Dette var imidlertid bare noen av de gavene gamlekarene gav Nygaards i tiden fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til 75-årsjubileet. Pengegaver, idrettspokaler for å stimulere interessen for idrett, trommer, og ikke minst nok eksersisrifler slik at Bataljonen kunne kvitte seg med tregeværene og bare benytte rifler, er eksempler på gamlekarenes store interesse for Bataljonen og deres forståelse av bl.a. viktigheten av at korpsets og guttenes utstyr alltid måtte være på høyden.

Alt dette viser at Nygaards helt fra begynnelsen av det 20. århundre hadde en aktiv garde av gamlekarer som fulgte sine guttedagers korps med interesse, og som trådte hjelpende til når det var nødvendig, og møtte frem under gamlekarfanene på de store jubileer. Det eksisterte imidlertid ingen gamlekarforening og støtten var ikke på noen måte organisert, slik at man var avhengig av at det blant gamlekarene fantes ildsjeler som ville ta et tak.

Men bortsett fra noen få, så var det bare ved jubileene at gamlekarene møtte mannsterk frem. Ved vanlige stiftelsesdager og sesongavslutninger glimret gamlekarene med sitt fravær, selv om Bataljonen seilte i medvind og var stor og flott. Ved landtursavslutningen i 1930 var det temmelig glissent i gamlekarenes rekker, og da rant det helt over for den unge gamlekar-sjefen 1928 Rolf Langlo. Med gamlefanen høyt hevet over hodet trådte han frem på plassen og brølte ”Kjenner dere denne?!”, og så fulgte en dommedagspreken over gamlekarene som stod rundt omkring og ikke sluttet opp under sin gamle fane.

I årene som fulgte ble ikke oppslutningen stort bedre, bortsett fra ved 75-årsjubileet i 1932, og ved landtursavslutningen i 1936 holdt sjefen selv, Rolf Mikkelsen, en tordentale til de gamlekarer som ikke fylket seg under gamlefanen.

Rolf Langlo, som var tilstede, var en av de mange som mente at sjefens harde ord var på sin plass, og i en artikkel i septembernummeret av Nygårdsnytt tok han til orde for dannelsen av en forening av korpsets gamle sjefer – et ”sjefsråd”. Sjefsrådets viktigste oppgave skulle være å bringe interessen blant gamlekarene opp på et rimelig nivå og danne innledningen til en gamlekarforening.

Sammen med Erling Larsen utarbeidet Rolf Langlo et forslag til lover for Sjefsrådet hvor det uttrykkelig ble nevnt at Sjefsrådet skulle arbeide for dannelse av en gamlekarenes forening når tiden til det finnes moden.

Den 12. november 1936 innkalte så Rolf Langlo korpsets tidligere sjefer til konstituerende møte 24. november 1936 på Hotell Rosenkrantz. På møtet deltok 12 sjefer, mens 4 hadde meldt forfall. Rolf Langlo åpnet møtet med en redegjørelse for planene for dannelse av Sjefsrådet. Han gav her uttrykk for at når han hadde valgt å gå omveien om Sjefsrådet istedenfor å gå direkte på dannelsen av en gamlekarforening, så skyldtes det både at det tidligere – i andre korps – hadde vist seg at direkte dannelse av en gamlekarforening hadde strandet på grunn av liten interesse, og at det ville virke ansporende på de gamlekarer som ikke hadde vært sjefer.

Allerede i sin innledning understreket Rolf Langlo at en gamlekarforening ikke under noen omstendigheter måtte gjøre noe som helst inngrep i guttenes selvbestemmelsesrett, og han sa bl.a. om dette: ”Guttenes selvstyre er et av de fundamentale grunnlag – for ikke å si selve grunnlaget – for guttekorpsenes eksistens. (…) Jeg mener at korpsets grunnpillar – guttenes rett til selv å bestemme – aldri må røres. Da rokker man nemlig ved selve korpsets livsnerve.”

Dette vant full og hel tilslutning og har hele tiden vært et grunnleggende prinsipp for det som senere skulle bli Eldre Nygaardsgutters Forening.

Etter Rolf Langlos innledning utspant det seg en lang og interessant diskusjon, og det var enighet om at foreningen allerede i første omgang måtte få en videre ramme enn bare å omfatte dem som hadde vært sjefer. Møtet vedtok enstemmig følgende forslag fra sjefen 1903 Harald Gran Kahrs: ”Det opprettes et råd av tidligere sjefer. Dette råds formål er å arbeide for opprettelse av en forening for eldre nygaardsgutter. I den anledning nedsettes et arbeidsutvalg. Til det første konstituerende foreningsmøte har alle som har fungert som offiserer eller innehar korpsets Orden adgang.”

Etter å ha fått Sjefens uttalelse om at Rådet ikke hadde noe i mot at det ble dannet en gamlekarforening, ble forslaget enstemmig vedtatt og følgende arbeidsutvalg ble valgt: Harald Gran Kahrs (sjef 1930), Rolf Langlo (sjef 1928), Erling Larsen (sjef 1929) og årets sjef Rolf Mikkelsen. Rolf Langlo ble arbeidsutvalgets formann.

Om møtet finnes et fyldig referat i Nygårdsnytts julenummer 1936.

Arbeidsutvalget hadde en rekke møter og 10. februar 1937 hadde Sjefsrådet et nytt møte, og her ble det besluttet å innkalle til konstituerende møte i Eldre Nygaardsgutters Forening den 2. mars 1937 i Bergens Turnforening.

Rolf Langlo ledet møtet hvor det var fremmøtt 25 eldre nygaardsgutter, og konkluderte sin redegjørelse med å be forsamlingen erklære Eldre Nygaardsgutters Forening for stiftet, noe som skjedde med akklamasjon. Forslag til lover i 8 paragrafer ble så vedtatt. Formålsparagrafen, som har vært uendret frem til i dag, fikk følgende ordlyd: ”Foreningens formål er å knytte eldre Nygaardsgutter sammen i felles interesse til støtte for Nygaards Bataljon, dog uten å gripe inn i dens virke.”

Foreningens første styre kom til å bestå av: Peter Petersen (sjef 1904), formann, Harald Seierstad (2. kompanisjef 1912), viseformann og Rolf Langlo (sjef 1928), sekretær.

Etter stiftelsen av ENF

Den første oppgave Foreningen påtok seg var å arrangere Nygaards Bataljons 80-årsjubileum. Dagen ble feiret i enkle former, men ENF skilte seg på en fremragende måte fra oppgaven som arrangør. I forbindelse med jubileet fikk Foreningen ved innsamlede midler opprettet et fond; Nygaardsfondet av 1937, senere kalt Gavefondet, som skulle være til hjelp for Bataljonen ved innkjøp av effekter. Eldre Nygaardsgutters Forening hadde fått sin ilddåp og klart den med glans.

Allerede året etter skulle Foreningen vise at den også maktet andre oppgaver. Den hjalp til med å få i stand Oslo-turen, og etter turen, den 11. november 1938, holdt Foreningen en fest for representanter for de tre lørdagskorps. Festens clou var fremvisningen av en film som ENF hadde tatt opp fra turen.

På generalforsamlingen i mars 1938 trakk Peter Petersen seg tilbake som formann, og ble etterfulgt av Harald Seierstad. Erling Mehl ble ny viseformann og Rolf Langlo fortsatte som sekretær. Dette styret fortsatte uforandret til etter krigen.

I 1939 nedla den daværende hyttekomité sitt verv, og ENF ble anmodet om å fortsette arbeidet med hyttesaken. Det ble da valgt en ny hyttekomité med Rolf Langlo som formann.

Ellers ble årene fra 1937 til 1940 brukt til å verve medlemmer og bli enige om Foreningens arbeidsoppgaver. Disse ble trukket opp slik: 1) Økonomisk og annen assistanse til Bataljonen etter anmodning fra Rådet, 2) arbeide for å supplere korpsets arkiv og historie, 3) hyttesaken og 4) arbeide for å fremme skyteferdigheten innen korpset.

Da man var kommet til 1940 var Foreningens medlemstall ca. 150.

Krigsutbruddet i 1940 satte en midlertidig stopper for buekorpsenes virksomhet, de innstilte øyeblikkelig sine øvelser og gikk ”under jorden”. Dette gjaldt også Nygaards. Det ble arbeidet i det stille uten at dette skulle vekke noen oppmerksomhet. Den 24. februar 1941 ble det holdt et møte på Terminus hvor Foreningens styre, Nygaardssjefen samt representanter for Dræggens og Nordnæs deltok. Møtet drøftet den situasjon som var oppstått på grunn av okkupasjonen. Det var enighet om at korpsene under de da rådende forhold ikke burde eksersere, og at de respektive korps’ blader ikke skulle utkomme under okkupasjonen. Dessuten var man enige om at foreningsvirksomheten skulle innstilles inntil forholdene igjen forandret seg. I tråd med dette besluttet styret å la Foreningens virksomhet ligge nede inntil videre. Sekretæren fikk fullmakt til å foreta løpende forretninger. Formannen, Harald Seierstad, fortsatte som før i det stille å arbeide for bataljonen.

Styret besluttet å ikke foreta seg noe i anledning den nye såkalte ”lov om organisasjoner og foreninger” av 20. august 1942.

Under krigen ble kontakten mellom gamlekarene holdt vedlike, og det ble arrangert flere sammenkomster alene og sammen med de andre lørdagskorps’ gamlekarer.

Umiddelbart etter frigjøringen sendte styret ut et sirkulære til medlemmene, hvor man gratulerte med freden og appellerte til medlemmene om å innbetale kontingent for krigsårene, noe som gav et godt resultat.

Den første generalforsamling på fem år ble holdt på Terminus 17. desember 1945. Her ble det sittende styre gjenvalgt med akklamasjon, og etter at generalforsamlingen hadde besluttet å utvide styret med to medlemmer, ble Paul B. Fløholm og Erik J. Westerlid valgt til nye styremedlemmer.

1946 ble et gjenreisningens år og et år som dannet opptakten til Nygaards Bataljons 90-årsjubileum i 1947. ENFs styre besluttet i møte 21. juni 1946 etter forslag fra formannen å reise statuen ”Nygaardsgutten” til minne om nygaardsgutter som falt under 2. verdenskrig. Statuen skulle lages av billedhuggeren Sofus Madsen og den første kontakt med ham ble tatt allerede i 1943, og i 1945 begynte arbeidet med statuen. Minnesmerket ble reist ved hjelp av midler innsamlet blant eldre nygaardsgutter.

Gamlekarenes første opptreden etter krigen var på landtursdagen 1945. Bataljonen hadde vært på landtur til Langeskogen, og gamlekarene hilste korpset på Kronstadtorvet (den senere Danmarksplass) mens musikkorpset for første gang etter krigen spilte Nygaardsmarsjen. Fra Kronstadtorvet marsjertes med gamlekarene i spissen til ”Løven” der en noe spesiell sesongavslutning fant sted.

13. mai 1946 feiret Dræggens Buekorps sitt 90-årsjubileum med stor komplimentasjon på Festplassen. Gamlekarene både i Nygaards og Nordnæs var fremmøtt sammen med sine respektive korps. På Festplassen ble bl.a. de tre Amerikafaner overlevert de tre lørdagskorps’ gamlekarforeninger. For Nygaards var det Harald Gran Kahrs som mottok fanen, som han selv – ved avslutningen på ”Løven” – overrakte til korpsets fanebærer som tegn på at Amerikafanen var en gave til Nygaards Bataljon.

Etter anmodning fra Rådet påtok ENF seg arrangementet av 90-årsjubileet. Jubileumskomiteen ble valgt på et medlemsmøte 4. november 1946 og den hadde Foreningens formann Harald Seierstad som formann. Ved alle senere jubileer har ENFs formann også vært formann i Jubileumskomiteen.

”Nygaardsgutten”, som var Foreningens og gamlekarenes gave til korpset, ble avduket på 90-årsdagen 18. april 1947. Jubileet ble på alle måter en enestående opplevelse. Foreningen feiret samtidig sitt 10-årsjubileum med en lunsj hvor Johan N. L. Blytt ble utnevnt til Foreningens første æresmedlem, og Harald Seierstad og Rolf Langlo ble tildelt den store Nygaardsstatuetten. Harald Seierstad ble også tildelt Nygaardsordenen med Ekekrans og Rolf Langlo overrakte festebrev på hyttetomt på Ulriken samt et gavebrev på kr. 20.000,-.

Den 3. mai 1948 fylte Nordnæs Bataillon 90 år og Nygaards, med en stor flokk gamlekarer i spissen, møtte frem på Festplassen for å gratulere.

På generalforsamlingen i 1949 fraba Harald Seierstad seg gjenvalg etter 11 år som formann. Han ble etterfulgt av Erling Mehl, som allerede året etter ble etterfulgt av Rolf Langlo.

I 1949 ble det arrangert et vellykket julemøte, der Fredrik Keyser kåserte om sine opplevelser under krigen.

1950-årene

På styremøte i november 1950 foreslo Rolf Langlo at det ble utgitt en ny Nygaardsbok til 100-årsjubileet, og at boken burde skrives av en yrkesforfatter. Styret var enig i dette.

I desember 1950 ble det på ny arrangert julemøte, denne gang med dræggegutten Per O. Haugen som kåsør. Etter kåseriet hadde filmen fra lørdagskorpsenes fellestur til Kristiansand premiere. Filmen var i sin helhet tatt opp og bekostet av ENF.

I 1950 passerte Foreningens medlemstall 250.

I 1951 fylte Johan N. L. Blytt 80 år, og den 1. november holdt ENF en vellykket fest for Nygaardshøvdingen.

I 1952 var Bataljonen 95 år og Foreningen 15 år. Dagen ble festligholdt med en seksa i Ingeniørforeningen, og her ble Harald Seierstad utnevnt til Foreningens æresmedlem. Senere har det vært arrangert fest på Stiftelsesdagen for gamlekarene og Rådet hvert år, unntatt i 1958.

Julemøtet i 1952 var anlagt som et diskusjonsmøte om aktuelle saker for Bataljonen og Foreningen. Her var også Rådets medlemmer tilstede.

I 1953 døde Johan N. L. Blytt, og samme år overtok ENF etter anmodning fra Rådet utgivelsen av Nygårdsnytt.

Også i 1954 ble det holdt høstmøte, og denne gang var også Rådet invitert. Den gamle nygaardsgutten Niels-Henrik Kolderup kåserte, og møtet var meget vellykket.

Vellykket var også neste års høstmøte som ble avholdt 29. november 1955. Her var også Rådet invitert, og praktisk talt fulltallig til stede. Møtets programpost var opplegget for feiringen av Bataljonens 100-årsjubileum i 1957. Valg av hovedkomité og underkomiteer ble foretatt etter innstilling fra styret, og med ENFs formann Rolf Langlo som Jubileumskomiteens formann. Formannen opplyste også at Gustav Brosing hadde påtatt seg å skrive den nye Nygaardsboken.

Fra årsskiftet 1955/56 overtok Oskar Hordnes som redaktør av Nygårdsnytt, og i 1956 lyktes det formannen å få den tidligere Politihytten stillet til Bataljonens disposisjon. Rådet tok med takk imot tilbudet og dermed var hyttesaken løst etter mer enn 30 års arbeid.

Den 13. mai 1956 feiret Dræggens Buekorps sitt 100-årsjubileum og ved komplimentasjonen på Festplassen var hele Nygaards Bataljon samt en mannsterk gamlegarde tilstede for å hylle ”moderkorpset”.

I 1956 var det intet egentlig høstmøte, bare et medlemsmøte 22. november, og det skulle organisere innsamlingsarbeidet i forbindelse med 100-årsjubileet.

Så opprant 1957 og Nygaards Bataljons 100-årsjubileum. Jubileet ble feiret lørdag 27., søndag 28. og mandag 29. april. Jubileet begynte lørdagen med en lunsj i anledning ENFs 20-årsjubileum. Her talte Foreningens viseformann Sigurd Gran Kahrs for Foreningen og overrakte formannen en sjefsfløyte ”for at han skulle holde styr på sine tropper”. Nygaardssjefen Kristian Roll takket på vegne av de aktive for Foreningens innsats gjennom de 20 år, og fremhevet det verdifulle i at Bataljonen til enhver tid kunne få råd og dåd hos ENF nå den ba om det, samt ikke minst at korpset kunne få økonomisk støtte. ”Uten slik støtte er det i dag ikke mulig å drive et buekorps”, uttalte han.

Til jubileet hadde styret fått laget ENF-merker, og de var særdeles pene.

Om ettermiddagen samme dag ble det holdt stor Nygaardsmatiné på Den Nationale Scene for Bataljonen, eldre nygaardsgutter og buekorpsinteresserte. Om aftenen åpnet Nygaardsklubben i Logen – Den gode Hensigt. Den var et samlingssted hvor gamlekarene og Rådet kunne sette hverandre stevne under hele jubileumsfeiringen, og holdt åpent i tre dager.

Søndag 28. april ble hovedfeiringen avholdt med bekransning av gravene om morgenen, morgenandakt i Johanneskirken ved sjefen 1938 Christoffer Johnsen, bekransning av Nygaardsgutten og frokost for Bataljonen på Marineholmen med admiral Hostvedt som vert. Om middagen fant den store komplimentasjonen sted på Møhlenpris, og her var fremmøtet av gamlekarer det største i Bataljonens historie. Bataljonen ble overrakt 60 nye rifler, tre horn samt et eksemplar av Gustav Brosings bok ”Nygaards Bataljon gjennom 100 år”. Leif Gran Kahrs, Rolf Langlo og Erik J. Westerlid ble tildelt Nygaardsordenen med Ekekrans.

Etter oppvisning, defilering og parade, ble det marsjert til Turnhallen, hvor det ble holdt en alle tiders soldatfest, og dagen sluttet med parade på ”Løven”.

Mandag 29. april ble jubileet avsluttet med stor jubileumsmiddag på Grand.

Jubileumsåret ebbet ut med julemøte i ENF den 11. desember på Hotel Orion. Her var hele Rådet til stede, og hovedattraksjonen var fremvisningen av filmen fra 100-årsjubileet, den første buekorpsfilm som Jan Løtvedt tok opp og den første film av Nygaards i farger.

På generalforsamlingen 21. mars 1958 fraba Rolf Langlo seg gjenvalg etter å ha sittet i styret siden 1937, de siste 8 år som formann.

Johan Mevatne ble ny formann, og han ble sittende til 1962 da han ble avløst av Odd Fauske som igjen ble avløst av Erik J. Westerlid i 1964.

Fremmøtet på generalforsamlingen var som det pleiet å være – temmelig dårlig – og det var også fremmøtet på Stiftelsesdagen. Det ble heller ikke avholdt noen gamlekarfest dette året, og heller ikke høstmøte. Men 3. mai – Nordnæs Bataillons 100-årsdag – var gamlekarene på pletten, de møtte mannsterk frem på Tollboden sammen med Bataljonen.

Helt på slutten av 1959 – nærmer bestemt 29. desember – ble det for første gang arrangert felles gamlekarfest for gamlekarene i Dræggens, Nordnæs og Nygaards. Den første festen ble holdt i Schøtstuene og arrangert av Dræggeguttenes Forening. 90 gamlekarer fra de tre korps var tilstede.

Disse festene er senere avholdt hvert eneste år, og de tre foreninger har vekslet om å være arrangør.

1960-årene

ENF arrangerte neste års fellesfest 29. desember 1960, også i Schøtstuene, og her var også de tre sjefer tilstede. Siden har de alltid vært med, de første fem år i sivil, men siden alltid i uniform. (I parentes bemerket ble ikke fellesfesten avholdt i 1981, idet årets arrangør Dræggeguttenes Forening avlyste hele festen på grunn av at man fryktet dårlig tilslutning.)

Den 2. mars 1962 feiret ENF sitt 25-årsjubiluem med en stilfull fest på Grand. Der ble Rolf Langlo utnevnt til Foreningens tredje æresmedlem.

På dette tidspunkt var buekorpsbevegelsen nede i en bølgedal, og dette ser ut til å ha smittet over på iallfall ENF. Tilslutningen fra gamlekarenes side på Stiftelsesdagen var temmelig dårlig, i 1964 var det 7 – syv – gamlekarer som hilste sitt gamle korps. Dette representerte et lavmål, men tilslutningen var ikke stort bedre verken de nærmeste år før eller etter. Men stiftelsesdagsfestene ble avholdt med adskillig bedre tilslutning fra gamlekarenes side.

I 1962 gikk Nygaards Bataljon over til buer, og ved hjelp fra gamlekarene ble nye buer og koggere innkjøpt.

I 1964 reiste de tre lørdagskorps på tur til Trondheim og etter en del vanskeligheter fikk også ENF en representant i turkomiteen.

Interessen blant gamlekarene var ikke stor i disse årene, og i 1965 klarte ikke engang styret å innkalle til generalforsamling. På generalforsamlingen i 1966 beklaget formannen Erik J. Westerlid dette. Han fortsatte som formann.

Tilslutningen til Nygaards Bataljon var meget liten i disse årene, med et lavmål i 1965 og 1966. Rådet 1966 nedsatte i samråd med ENFs styre en komité på seks medlemmer til å ta seg av Bataljonens rekrutteringsproblem. Komiteen besto av tre av Bataljonens offiserer oppnevnt av Rådet og tre medlemmer av ENF oppnevnt av ENFs styre.

Komiteen – den såkalte rekrutteringskomiteen – begynte med blanke ark, men den fungerte i mange år og klarte å bringe Nygaards Bataljon frem til byens største korps.

I 1967 feiret Nygaards Bataljon sitt 110-årsjubiluem, og som vanlig tok gamlekarene seg av jubileet. Styret oppnevnte seg selv som jubileumskomité, supplert med sjefene 1966 og 1967 samt ytterligere noen eldre nygaardsgutter. ENFs formann Erik J. Westerlid var jubileumskomiteens formann.

Jubileet ble feiret lørdag 22. april i pent og kaldt vær. På Møhlenpris ble det avslørt ny fane som gave fra gamlekarene, og fra gamlekarene kom også et gavebrev på kr. 5.000,-, 5 nye trommer, 25 nye buer med koggere og et nytt horn.

Men før 110-årsjubileet, på ENFs stiftelsesdag 2. mars, ble Foreningens 30-årsjubileum feiret i enkle former i forbindelse med generalforsamlingen og med 24 gamlekarer tilstede. Interessen blant gamlekarene var igjen oppadgående, og på selve 110-årsjubileet marsjerte 80 gamlekarer under de gamle faner.

På Stiftelsesdagen 1968 fikk korpset overrakt en ny sjefssabel til avløsning av den gamle sjefssabelen fra 1907 som trengte avløsning. Sabelen var en gave fra Rådet 1957 og ble overrakt av sjefen 1957 Kristian Roll.

I 1969 reiste de tre lørdagskorps på fellestur til Århus og Gøteborg, og i turkomiteen og underkomiteen var gamlekarer fra alle tre korps sterkt representert.

Harald Seierstad var 75 år i 1969, og den 21. oktober feiret ENF ham med en festlig sammenkomst.

I 1968 døde ENFs stifter, og til minne om ham satte ENF i 1969 opp en vandrepokal til vinneren av forhindringsløpet for de yngste guttene i Nordnæsdalen.

1970-årene

I 1970 feiret Bergen by sitt 900-årsjubiluem. Buekorpsene ble også trukket inn i feiringen, og Buekorpsenes Dag ble arrangert for første gang i den form vi kjenner den i dag.

Men allerede 2. januar 1970 arrangerte ENF felles gamlekarfest i ”Logen – Den Gode Hensig”. Formannen i arbeidsutvalget for byjubileet Peter B. Namtvedt og generalsekretæren Carl O. Gram Gjesdal var tilstede sammen med de tre sjefer. I alt 72 var tilstede og de hadde en uforglemmelig opplevelse. Stemningen på festen var hele tiden faretruende høy, og ved bordet overrakte Carl O. Gram Gjesdal et bordflagg med Byvåpenet som gave fra Bergen Kommune. Bordflagget skulle oppbevares av den forening som arrangerer fellesfesten, og den har i alle disse år vandret mellom foreningene.

Først i 04.30-tiden om morgenen ble denne ”alle tiders buekorpsfest” offisielt avsluttet.

På generalforsamlingen 6. mars 1970 ble det foretatt visse forandringer i og tilføyelser til Foreningens lover, som stort sett hadde vært uforandret siden 1937. Den viktigste forandringen var at formannen ikke lenger skulle velges av styret som hittil, men direkte av generalforsamlingen for ett år ad gangen. Erik J. Westerlid ble den første formann som ble valgt av generalforsamlingen, idet han ble gjenvalgt med akklamasjon.

I 1970 ble det for første gang på mange år avholdt høstmøte. 16 medlemmer var tilstede og hørte Thomas Breivik kåsere om Bergen og buekorpsene.

På generalforsamlingen 1971 fraba Erik J. Westerlid seg gjenvalg som formann. Han ble etterfulgt av Einar Langlo som ble sittende i 27 år – helt til generalforsamlingen i 1998.

På første styremøte ble Odd Fauske utnevnt til sjef for gamlekarene, d.v.s. å lede gamlekarene ved de anledninger disse opptrådte samlet. Utnevnelsen gjaldt for livstid. På Stiftelsesdagen kommanderte Odd Fauske gamlekarene for første gang, og det fortsatte han med i over 20 år fremover.

Høsten 1971 startet arbeidet med å skaffe Bergen et buekorpsmuseum. Torstein Sletten innkalte representanter for korps og gamlekarforeninger til et møte på Gamle Bergen 19. oktober. Ca. 30 representanter for eksisterende og nedlagte korps møtte, blant dem Harald Seierstad, Erik J. Westerlid og Einar Langlo fra ENF. Her var det bred enighet om å arbeide for å samle og registrere alt buekorpsmateriale, og sørge for at dette ble tatt vare på i betryggende former i et museum. Det ble vedtatt å nedsette en komité – Buekorpsmuseumskomiteen – hvor samtlige korps skulle være representert med en gamlekar og representanter for de aktive.

På styremøte i ENF den 27. oktober 1971 ble formannen Einar Langlo oppnevnt som ENFs representant. Den 24. november hadde Buekorpsmuseumskomiteen sitt første egentlige møte, også det på Gamle Bergen, og her ble det nedsatt et arbeidsutvalg på 7 medlemmer til å arbeide videre med saken. Torstein Sletten ble valgt til formann og Einar Langlo til viseformann. Arbeidet med Buekorpsmuseet var dermed kommet i gang, og dette arbeid første i 1977 til opprettelsen av Buekorpsmuseet i Bergen.

Mellom disse to møtene på Gamle Bergen, nærmere bestemt fredag 5. november, holdt ENF høstmøte i lokalene til ”Tegnerklubben Det glade Bergen” i Strandgaten. Torstein Sletten kåserte om planene om et buekorpsmuseum, og om den bok om buekorpsene i Bergen som han arbeidet med. Møtet ble meget vellykket med 25 medlemmer samt sjef og 1. kompanisjef tilstede, og forsamlingen gav Torstein Sletten full støtte.

Før dette, 28. oktober, var formennene i lørdagskorpsenes tre gamlekarforeninger samlet til møte og drøftet saker av felles interesse.

På generalforsamlingen 1. mars 1972 ble årsberetning og regnskap godkjent under stort bifall. Det fremgikk bl.a. at det var vervet 48 nye medlemmer, og regnskapet viste et overskudd på kr. 7.074,- takket være et lotteri som gav et overskudd på kr. 6.638,60.

På Bataljonen 115-årsdag 22. april 1972 marsjerte over 40 gamlekarer under de gamle faner – det meste på en vanlig stiftelsesdag på svært lenge. På ”Storeleken” overrakte formannen en sabel som gave fra ENF. På festen på Bellevue om aftenen ble Erik J. Westerlid utnevnt til Foreningens fjerde æresmedlem.

Dette året var det ENF som var arrangør av den felles gamlekarfest, og denne fant sted i underetasjen i Haakonshallen og ble særdeles vellykket.

Til generalforsamlingen 2. mars 1973 hadde styret oppnevnt en valgkomité, og generalforsamlingen valgte så ny valgkomité – for første gang.

På gamlekarfesten på stiftelsesdagen dette året var også troppsjefene med for første gang på lenge, og det har de vært siden.

ENFs støtte til Bataljonen var meget stor i 1973. Korpset fikk en ny adjutantsabel etter at den tidligere sabel var ødelagt. På landturen ble to nye Johan Blytts pokaler oppsatt, og 5 nye skyterifler ble innviet. Og – ikke minst – Foreningen gav Bataljonen 29 nye buer.

I 1974 reiste Nygaards Bataljon på tur til Skottland. Styret i ENF var noe skeptisk til turen, og ingen av styremedlemmene var med i turkomiteen. I årsberetningen fremgikk dette klart, men på generalforsamlingen 28. februar ble styret bl.a. beskyldt for bevisst å motarbeide Skottlandsturen. Det fremkom også forslag til ny formulering av det angjeldende avsnittet i årsberetningen.

Formannen meddelte imidlertid at styret sto fast på sin formulering, og at hele styret ville stille sine plasser til disposisjon dersom generalforsamlingen ikke godtok denne. Saken ble imidlertid ordnet etter at styret godtok et meklingsforslag og ved at generalforsamlingen kjente alle fremkomne beskyldninger mot styret døde og maktesløse.

En ny lovparagraf om opprettelse av valgkomité ble vedtatt, og av årsberetningen fremgikk bl.a. at det var vervet 25 nye medlemmer.

Om høsten ble det avholdt et fellesmøte mellom styret og Rådet for å drøfte forskjellige ting vedrørende Bataljonen.

Den felles gamlekarfest 11. januar 1975 ble arrangert av Nordnæsguttenes Forening, og formannen i ENF overrakte byjubileumsvimpelen til den arrangerende forening. I sin tale ba Einar Langlo bl.a. de tre sjefer direkte å ta samarbeidet alvorlig og slutte med å hevde snevre korpsinteresser.

På landturen 1975 holdt formannen en meget alvorlig tale, hvor han sterkt kritiserte offiserene for ikke å ta sine oppgaver alvorlig. Kritikken ble videreført under det fellesmøte styret og Rådet hadde i begynnelsen av oktober.

Styret arbeidet på flere fronter i 1975 og inngikk bl.a. en avtale med fotografmester Jan Alfred Løtvedt om kopiering og lydsetting av Bataljonens filmer til en pris av kr. 10.000,-.

Restaurering av fanene var en annen sak styret arbeidet med, og i 1975 ble de tre silkefanene fra 1901, 1917 og 1932 sendt til Kunstindustrimuseet i Oslo for å bli restaurert der.

For å stimulere gamlekarinteressen ble det også besluttet å begynne med rifleskyting for gamlekarer, og i den anledning ble det satt opp en vandrepokal som det skulle skytes om på landtursdagen. Første gang dette skjedde var i 1975.

9. januar arrangerte ENF den felles gamlekarfest som denne gang fant sted i Ingeniørforeningens lokaler på Kalfaret. Festen ble særdeles vellykket, og meget populært var det at fotograf og journalist fra Morgenavisen dukket opp, noe som resulterte i at festen fikk stor omtale i avisen noen dager senere.

Til landtursdagen 1976 satte ENF opp en ny nybegynnerpokal, idet den tidligere pokal var utskrevet. Pokalen bar fortsatt Harald Seierstads navn, og for fremtiden ble beste nybegynner også tildelt en miniatyrpokal til odel og eie.

I 1977 feiret Nygaards Bataljon sitt 120-årsjububileum. Som for 10 år siden oppnevnte styret seg selv til jubileumskomité sammen med Nygårdsnytts redaktør samt sjefene 1976 og 1977 og ytterligere et rådsmedlem. ENFs formann var som vanlig Jubileumskomiteens formann.

Før 120-årsjubileet feiret ENF sitt 40-årsjubileum i enkle former etter generalforsamlingen 4. mars, og med 26 gamlekarer tilstede.

120-årsjubileet ble feiret lørdag 23. april i strålende vårvær. Korpset var vesentlig større enn 10 år tidligere, og vel 100 gamlekarer marsjerte under de gamle faner. På Møhlenpris var svært mange mennesker tilstede (flere enn ved jubileene i 1982 og 1987) og her overrakte formannen gamlekarenes gaver: De gamle faner i konservert stand og 3 nye sabler med portepeer.

26. mai 1977 ble Buekorpsmuseet i Bergen offisielt åpnet av Ordfører Eilert Eilertsen. Etter 5 ½ års iherdig arbeid var et buekorpsmuseum i Murhvelvingen en realitet, og på Buekorpsmuseumskomiteens siste årsmøte ble Einar Langlo valgt som Buekorpsmuseets første formann.

Til landtursdagen måtte ENF sette opp en ny Johan Blytts pokal i yngste klasse, idet den tidligere var vunnet til odel og eie.

Tradisjonen med høstmøte ble tatt opp igjen i 1977, og det ble avholdt 4. november i Ingeniørforeningen med 31 gamlekarer tilstede. Her hadde filmene fra både 120- og 110-årsjubileene premiere, mens filmen fra 100-årsjubileet også ble vist – nedkopiert og med nye kommentarer og lyd.

På høstmøtet året etter – i 1978 – ble filmene fra Trondhjemsturen 1930, 75-årsjubileet i 1932, Osloturen 1938 og 90-årsjubileet i 1947 vist – alle nedkopiert og lydsatt.

Av årsberetningen for 1978 fremgikk det at ikke bare de filmene som allerede var vist på to høstmøter var nedkopiert og lydsatt, men også filmen fra Kristiansandturen i 1950, en film som omfattet Stiftelsesdagene i 1946 og 1952, og besøkene på Marineholmen fra 1948 til 1959. Dette betydde at samtlige filmer som Nygaards Bataljon eiet var nedkopiert og lydsatt. Bataljonens filmarkiv inneholdt også filmene fra fellesturene til Trondheim i 1964 og Danmark/Sverige i 1969.

På stiftelsesdagen 1979 overrakte formannen tre trommer og et horn til Bataljonen som gave fra ENF. Alt var imidlertid sponset av Star Shipping.

I 1979 var de tre lørdagskorps på en vellykket tur til Gøteborg, og en rekke gamlekarer var med i Turkomiteen og underkomiteene.

På høstmøtet dette året ble bl.a. de to siste nedkopierte filmene vist. Senere på høsten hadde styret og Rådet et møte hver en rekke temaer knyttet til korpset ble diskutert. Møtet foregikk i all fordragelighet, og det ble en givende meningsutveksling.

Noen dager senere ble det avholdt et fellesmøte med representanter for styrene i de tre gamlekarforeninger for å drøfte saker av felles interesse.

Mot korpsets 125-årsjubileum

Like over nyttår 1980 begynte forberedelsene til 125-årsjubileet i 1982. Rådet anmodet offisielt ENF om å påta seg arrangementet og til generalforsamlingen forelå styrets forslag til opplegg for feiringen. Jubileumskomiteen – ledet av ENFs formann – besto av styret i ENF, Nygårdsnytts redaktør, samt sjefene 1980, 1981 og 1982. I tillegg var det nedsatt en finanskomité, en matinékomité for å ta seg av den planlagte matineen i Grieghallen, samt en Nygaardsklubbkomité. I tillegg var det nedsatt en historiekomité for å forberede utgivelsen av en ny Nygaardsbok. Dette prosjektet har trukket ut, men ny Nygaardsbok vil foreligge til 150-årsjubileet.

Komitéoppsettet samt det foreløbige program for feiringen ble godkjent med akklamasjon av en fornøyd generalforsamling.

Etter generalforsamlingen overrakte fotografmester Jan Alfred Løtvedt samtlige nedkopierte og lydsatte filmer til formannen. I tillegg ble også filmen fra Gøteborgturen i 1979 overrakt etter at den var vist for de tilstedeværende.

På gamlekarfesten på Stiftelsesdagen i 1980 var 34 gamlekarer tilstede, og det var lenge siden at gamlekarene hadde vært så mange.

Høstmøtet ble avholdt i november, også dette år i Ingeniørforeningen. Det skal bare nevnes at det ifølge Nygårdsnytts referat ble holdt flere dyptfølte taler, og at da formannen hilste fra Harald Seierstad som ikke kunne være tilstede, reiste alle seg spontant og utbragte en skål for ham.

I 1981 gikk forberedelsene til 125-årsjubileet sin gang, ellers ble generalforsamling og gamlekarfest på Stiftelsesdagen avholdt som vanlig. Det fortjener å nevnes at da Harald Seierstad forlot festen ved midnatt, reiste aktive og eldre nygaardsgutter seg og hyllet ham med kraftig applaus til avskjed.

Den 13. mai 1981 feiret Dræggens Buekorps sitt 125-årsjubileum. Ved dette store jubileum var også gamlekarene både fra Nygaards og Nordnæs tilstede. Nygaards’ gamlekarer talte bare vel 40, men var meget stilige, de fleste iført floss.

På høstmøtet på Gjestehuset Rica ble det endelige jubileumsprogram for 125-årsjubileet presentert av formannen, og programmet ble også offentliggjort i detalj i julenummeret av Nygårdsnytt, samtidig som det ble sendt alle eldre nygaardsgutter med kjent adresse.